Galleri

Tredje påskedilt – på gamle tufter

Vi hadde ambisjoner om å ta post 16-20 i dag, men det ble en helt annen tur enn det vi hadde planlagt. Det ble en tidsreise i Østmarka tilbake vel 100-150 år, før drikkevannsrestriksjonene, før fraflyttingen, før naturen tok tilbake kulturlandskap, jorder, tufter og lyden av liv.

Vi var innom Øvre Bremsrud, Skogsbråtan, Høyås, Oslo Skiklubs hytte, Gullsmeden og noe vi ikke helt hva er, men som ligger rett ved post 17.

Med oss har vi alltid Even Saugstads «Østmarka fra A til Å.» Den brukte vi mange ganger i dag.

Dette er, som de fleste nok vet, Nedre Ødegården, som sannsynligvis ble ryddet før Svartedauden en gang. Opprinnelig navn var Graff eller Grav, og her er det heldigvis fastboende. Øvre Ødegården lå der hvor sandtaket ligger i dag, der var det skyss-stasjon og skjenkestue for reisende langs Plankeveien.
Vi gikk inn stien som leder til Bremsrud fra Ødegården.
Granskog er trolsk og vakker.
Vi fant den!
Her er dagens gjest, Eivor Pihl, blant høye trær.
Det sto en historisk post ute allerede, vanntunnellen ved Bremsrud. Denne ble laget i 1943 for å bedre vanntilførselen til Østre Aker og Nordstrand.
Dette er Øvre Bremsrud, også kalt Skogheim eller Hybertstua/Hyberten. Det var en skikkelig koselig stue bygget for skogfullmektig Svein Feragen. Han bodde her til omkring 1918, og etterpå ble huset bolig for skogsarbeidere.
Utsikten fra Øvre Bremsrud må ha vært upåklagelig, med kort vei til Nøklevann.
I ruinene fant vi denne boksen, kanskje en etterlevning etter skogsarbeiderne. Noen som kan anslå alder?
Vi fant også dette lille glasset som nok blir veldig pent med markblomster i. Igjen – kan noen anslå alder? Det står 10 nederst, så det er nok masseprodusert, men det er ingen riller der hvor lokket en gang har vært.
Og post 17! Vi fikk med oss den også.
Like ved post 17 ligger rester etter en liten bygning. Kan det ha vært ei koie? Noen som vet?
Denne kule firlingbjerka måtte vi bare ha bilde av.
Nytt liv av daude gror – sjelden er vel det så tydelig som her!
Han her hadde vært en tur på Glasmagasinet og kjøpt ny tupé 🙂
Det ligger fremdeles små, hvite flekker etter kong Vinter her og der.
På vei over til Gullsmeden stoppet vi på Skogsbråten.
Der er det en nydelig bjerkelund.
Dette er ruinene etter det nye hovedhuset på Skogsbråten, som ble bygget omkring 1917. Skogsbråten tilhørte Rustad gård, og finnes første gang i skriftlige kilder i 1865. Her bodde blant annet enken Sofie Hansen, som nektet å flytte herfra da hennes mann døde. Her bodde også Martha og Oskar Kristiansen, med åtte barn. De hadde kuer, griser og høner, og også to hester som ble brukt til tømmerkjøring. De måtte flytte i 1933, da driften av småbruket forårsaket utslipp ut i den lille bekken som ledet til Nøklevann.
Spor av liv.
Vi fant rattet til en rattkjelke, som de åtte ungene kanskje har brukt.
Med litt leting fant vi også resten av rattkjelken.
Og så fant vi en gjeng med kalde, vårslappe maur.
På vei mot Høyås fant vi disse! Høyås ble forøvrig revet omkring 1900.
Litt ned i bakken fra Høyås, i Finfallåsen, stoppet vi ved skihytta til Oslo Skiklub. Den ble bygget i 1931. Det var en stor hytte på omkring 60 kvadratmeter, men bare en etasje. Like ved lå en hoppbakke med stillas, den såkalte Oslobakken, og der hoppet de 25-30 meter. Elvåga ble drikkevannsmagasin i 1941, og noen år etter krigen ble hytta revet.
Noen kom sannsynligvis på åttende plass. Det var neppe så stas.
Det begynte å bli kaldt, og vi bestemte oss for å spare resten av postene. Men vi gikk likevel ned til Gullsmeden.
Der fant vi mye tysbast og blåveis.
Vi fant også denne bolten i fjellet rett ved veien – hva betyr den, tro?

2 thoughts on “Tredje påskedilt – på gamle tufter

    1. Så fint! Det var virkelig spennende – og vi skulle gjerne ha gått enda lenger, men det begynte å bli både sent og kaldt 🙂

Legg igjen en kommentar til Solveig Kvarsnes Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.